Etter en svært uheldig tur på en mekanisk okse på Gran Canaria, har jeg nå tilbrakt snart fem uker i sitte/liggestilling. Gran Canariaturen var en invitert tur, påkostet av svigerfar, hvor hele storfamilien skulle få litt etterlengtet tid sammen. To dager etter av vi landet havnet jeg altså på sykehuset med et komplisert ankelbrudd som måtte opereres. Foten som praktisk talt var helt av, med flere brudd, hang og slang på siden av leggen. Intet vakkert syn kan man påpeke. Etter at svigerbror, samboer og tenåringssønnene hadde prøvd seg på oksen, var det damenes tur. Først ut av damene, var meg... hvorpå hele damelaget fikk seg en solid stopp. Etter operasjon og resten av ferien på spansk sykehus, med påfølgende spansk hastighet, kom jeg meg hjem. Og her har jeg sittet siden. Det har ført til at jeg har betraktet en hel del av hverdagslivet fra en sofakrok. Benet kan nemlig ikke belastes på seks uker. Tingen er at man kan i sitt stille sinn tro at det å bevege seg med krykker og hinke på et ben ikke er noe problem. Men, der tar man skammelig feil! For det første så er det å stå på en fot i lengere tid, som det for eksempel tar å rydde en kjøkkenbenk, noe som krever noen ukers trening. Det innebefatter mer enn man tror - balanse og styrke i musker man tydelig ikke har trent på en stund. Rettelse - aldri har trent. All denne sittingen fører nå altså til at syv års bloggpause nå er slutt. Og Fru Mangos betraktninger er nå offisielt åpnet.
Hvorfor Fru Mango? Den gamle bloggen het The Buzzy Family, og det er vi fremdeles. Men, jeg tenker at denne gangen skal det også være rom for roligere betraktninger. Og en Mango er jo som kjent: Den nest mest spiste frukten i verden. En moden mango er saftig og søt og det perfekte mellommåltid, som også kan friske opp frokosten, lunchen eller middagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar